Hopp til innhold
Grunnleggende musikkteoriHarmonikk5 min lesing

Kvintsirkelen: et kart over toneartenes slektskap

Kvintsirkelen samler tonearter, fortegn og relative molltonearter i ett kart. Bruk den til å forstå akkordforbindelser, flytte musikken til en ny toneart og finne et sted å begynne.

Kvintsirkelen med durtonearter ytterst, relativ moll innenfor og antall faste fortegn. Med klokken: C, G, D, A, E, B, F♯ eller G♭, D♭, A♭, E♭, B♭, F.

Hva viser kvintsirkelen?

Sett C øverst. Gå én ren kvint opp, så får du G. En ny kvint gir D, deretter A, E og B. Fortsetter du rundt hele sirkelen, kommer du tilbake til samme toneklasse som C.

En ren kvint er sju halvtoner, for eksempel C–G. I motsatt retning følger du fallende kvinter, eller stigende kvarter: C–F–B♭–E♭. Oktaven du spiller tonene i, kan skifte; det er forholdet mellom toneklassene vi kartlegger.

Nabotonearter og en kadens
Nabotonearter og en kadens
Les diagrammet som tekst
  • Røtter og funksjoner i C-dur: F ← C → G; IV ← I → V; Dm7 → G7 → Cmaj7; Røtter: D → G → C
  • G-dur · én ny tone: F♯: G3 → A3 → B3 → C4 → D4 → E4 → F♯4

Fortegn: ett nytt tegn for hvert steg

Fra C-dur, som ikke har faste fortegn, gir hvert steg med klokken ett ekstra kryss. G-dur har F♯. D-dur har F♯ og C♯. Mot klokken får du ett ekstra b: F-dur har B♭, og B♭-dur har B♭ og E♭.

Kryssenes rekkefølgeF♯ · C♯ · G♯ · D♯ · A♯ · E♯ · B♯B-enes rekkefølgeB♭ · E♭ · A♭ · D♭ · G♭ · C♭ · F♭

Nabotonearter på sirkelen har seks av sju skalatoner felles. C-dur og G-dur skiller seg for eksempel bare ved F og F♯. De står nær hverandre på kartet selv om grunntonene er en kvint fra hverandre.

Nederst møter du F♯-dur og G♭-dur. På et vanlig likestemt piano klinger de samme tangentene, men tonene staves forskjellig: F♯-dur har seks kryss, G♭-dur seks b. Sirkelen viser vanlige skrivemåter; tonearter som C♯-dur med sju kryss finnes også.

SammenligningToneklasser
C-durC – D – E – F – G – A – B
G-durG – A – B – C – D – E – F♯
Felles toneklasserC – D – E – G – A – B
Endret toneklasseF i C-dur → F♯ i G-dur

Dur og relativ moll deler fortegn

Den indre ringen viser relativ moll. C-dur og A-moll har ingen faste fortegn. G-dur og E-moll har ett kryss. D-dur og B-moll har to.

Relativ moll ligger en liten ters under durtonika, eller på sjette trinn i durskalaen. C-dur og A naturlig moll har dermed de samme tonene, men ulik grunntone og ulike roller for tonene.

DurRelativ mollFaste fortegn
C-durA-mollIngen
G-durE-mollF♯
D-durB-mollF♯, C♯
F-durD-mollB♭
B♭-durG-mollB♭, E♭

I E naturlig moll er D den lille septimen, altså det senkede sjuende skalatrinnet i forhold til E-dur.

I tonal moll brukes ofte en hevet septim som ledetone. E-moll kan derfor bruke D♯ i en B7-akkord, selv om toneartens faste fortegn bare er F♯. Sirkelen viser fortegnene, ikke alle mulige toner i et musikkstykke.

Finn I, IV og V ved siden av hverandre

Velg en durtoneart i den ytre ringen. Naboen mot klokken viser grunntonen til IV, subdominanten. Naboen med klokken viser grunntonen til V, dominanten. Tonika I står i midten av disse tre på sirkelbuen.

C-durF ← C → GFunksjoner i C-durIV ← I → V

Du kan derfor bygge C–F–G–C, altså I–IV–V–I. Flytt samme idé til D-dur: D–G–A–D. Akkordnavnene endres, mens trinnforholdet beholdes.

Dette eksempelet bruker durtonearter. I moll kan du ikke uten videre lese alle akkordtypene fra den ytre ringen. I A-moll er for eksempel Dm vanlig på iv, mens E eller E7 kan brukes som dominant V eller V7.

Hør kvintbevegelsen i ii–V–I

I C-dur kan du spille Dm7–G7–Cmaj7. Akkordenes grunntoner følger D–G–C: to steg mot klokken i sirkelen. Dette er fallende kvinter, eller stigende kvarter når du velger et annet register.

AkkorderDm7 → G7 → Cmaj7Trinn i C-durii7 → V7 → Imaj7

Legg merke til at D står som durtoneart i den ytre ringen, mens akkorden her er Dm7. Sirkelen viser grunntonenes forhold. Akkordtypen bestemmes av tonearten og den musikalske sammenhengen.

Lytt også til B og F i G7. De kan føres til C og E i tonikaakkorden. Kvintsirkelen viser rotbevegelsen; stemmeføringen forklarer hvordan tonene inni akkordene kan binde skiftet sammen.

Følgende stemmeføringer er eksempler på mulige løsninger, ikke universelle regler. Den konkrete føringen avhenger blant annet av voicing, register og musikalsk stil.

Fra Dm7 til G7 kan D og F beholdes som fellestoner, mens A kan bevege seg til G og C til B.

Fra G7 til Cmaj7 kan B beholdes som fellestone, mens F føres til E. D kan bevege seg til C, og G kan beholdes eller inngå i en annen stemmeføring.

Les mer om ii–V–I og dominantens oppløsning ↗︎

Hvor passer modusene inn?

Kvintsirkelen er først og fremst et kart over tonearter og fortegn. Den forteller ikke alene hvilken modus musikken har som sentrum.

C ionisk, D dorisk og E frygisk bruker alle tonene C, D, E, F, G, A og B. De har samme tonemateriale, men ulike grunntoner og intervallforhold. D-dur på sirkelens ytterside er noe annet enn D dorisk.

Bruk derfor sirkelen til å finne slektskap, og bruk harmonien og øret til å avgjøre hvor musikken har hjem. Du kan beholde ett skalakart gjennom en akkordrekke og samtidig følge hvilke akkordtoner som blir viktige i hvert skifte.

Les om moduser og tonalt sentrum ↗︎

En liten øverutine

Velg først C-dur og spill C–F–G–C. Si I–IV–V–I mens du spiller. Flytt så samme mønster til G-dur: G–C–D–G. Prøv deretter D-dur: D–G–A–D.

Spill til slutt Dm7–G7–Cmaj7 i et rolig tempo. Syng grunntonene D–G–C, og legg merke til retningen. Du trenger ikke pugge hele sirkelen på én gang; lær noen få forbindelser ved å høre og bruke dem.

Bruk kartet uten å bytte hele skalakartet

G-dur og E naturlig moll deler tonene G, A, B, C, D, E og F♯. Du kan derfor bruke samme toneutvalg over mange diatoniske akkorder fra denne familien. Kvintsirkelen hjelper deg å finne fortegnene; den sier ikke at alle akkorder skal være dur.

Spill Em–C–G–D og finn akkordtonene innenfor et område du allerede kjenner. Legg merke til at C-dur bruker C–E–G, mens D-dur bruker D–F♯–A. Kartet kan beholdes selv om måltonene endres.

Kontroller forståelsen

1. Hvorfor kommer G etter C når vi beveger oss med klokken?
Fordi G ligger en ren kvint, sju halvtoner, over C.
2. Hvorfor har G-dur F♯?
Fordi F må heves for at durskalaens hel- og halvtonemønster skal bevares med G som grunntone.
3. Hvilken toneklasse endres når vi går fra C-dur til F-dur?
B senkes til B♭.
4. Hva er relativ moll til D-dur?
B-moll. De deler de samme faste fortegnene: F♯ og C♯.
5. Hvorfor er G7 → Cmaj7 en dominant–tonika-forbindelse i C-dur?
G7 fungerer som V7 i C-dur. Akkorden inneholder blant annet B og F, som kan danne ledende stemmebevegelser mot tonene i tonika. Den harmoniske konteksten etablerer C som sentrum.
6. Hvorfor er ikke Dm7 → G7 → Cmaj7 bare tre durtonearter fra kvintsirkelen?
Fordi Dm7, G7 og Cmaj7 er akkorder med bestemte kvaliteter og funksjoner i C-dur. Kvintsirkelen forklarer forholdet mellom grunntonene, men ikke alene akkordkvalitetene.
7. Hvorfor kan C ionisk og D dorisk bruke de samme tonene uten å være samme modus?
Fordi de har forskjellige tonale sentra og dermed forskjellige intervallforhold fra grunntonen.
8. Hva er forskjellen mellom transponering og modulasjon?
Transponering flytter et musikalsk materiale til et nytt toneleie med bevarte intervallforhold. Modulasjon er et skifte av tonalt sentrum innenfor et musikalsk forløp.

FRA LESING TIL SPILLING

Prøv det selv.

Åpne Dm7–G7–Cmaj7 i akkordverkstedet. Spill og syng D–G–C, og finn bevegelsen mot klokken i sirkelen. Flytt deretter kadensen til G-dur: Am7–D7–Gmaj7. Behold ii–V–I, og lytt etter hvor musikken lander.

Spill Dm7–G7–Cmaj7 i akkordverkstedet

SJEKK FORSTÅELSEN

Hva sitter igjen?

Tre spørsmål om det du har lest. Alle tre riktige gir fullført quiz. Du kan prøve så mange ganger du vil.

Fullføring lagres i denne nettleseren og deles mellom norsk og engelsk.

1. Hvilken durtoneart kommer ett steg med klokken fra C?
2. Hvilken molltoneart deler faste fortegn med G-dur?
3. Hva blir I–IV–V–I i D-dur?